Hvorfor denne nøkkelen?
Hvorfor meg?
Jeg lukket bildet. Kastet ut nøkkelen. Jeg la den på bordet, som om den kunne bevege seg.
Siden den gang har jeg ikke klart å bestemme meg.
Ringe politiet?
Kaste alt og late som ingenting har skjedd?
Men én ting er sikkert.
Hver gang jeg åpner kjøleskapet, føler jeg at det er mer ved det enn det man ser ved første øyekast.
Og jeg vet at jeg aldri vil se på ferdigkjøpte pølser på samme måte igjen.