Et skarpt, uvanlig støt. Som om jeg hadde truffet noe hardt. Overrasket trakk jeg kniven tilbake. Min første tanke var logisk: den må ha frosset litt over natten. Kjøleskapet kan være litt ustabilt noen ganger.
Jeg insisterte.
Den samme motstanden.
Denne gangen var følelsen annerledes. Det var ikke den ujevne hardheten til kald mat. Den var … glatt. Kompakt. Unormal.
Jeg lente meg fremover.
Midt i den fortsatt fuktige skiven reflekterte noe lyset. Et subtilt, metallisk glimt.
Magen min knyttet seg umiddelbart.
Først trodde jeg det var en produksjonsfeil. Et metallfragment. Kanskje et mekanisk et, slik man noen ganger hører om på nyhetene. Forsiktig la jeg kniven ned og brukte fingrene til å fjerne gjenstanden.
Da jeg tok den ut, kjente jeg en kvalm følelse stige i halsen.
Det var en USB-pinne.
En vanlig USB-pinne. Liten. Rektangulær. Gjest i hjertet av pølsen, dekket av rosa kjøtt og fett. Som om den alltid hadde vært der.
Jeg frøs til.
