Så la han den rett mellom dem på bordet.
«Totalt tre hundre og åtti dollar», sa han nonchalant, som om han diskuterte været. «La oss dele det likt.»
Hun blunket, sikker på at hun hadde misforstått.
«Hva sa du?»
«La oss dele det», gjentok han rolig. «Jeg synes det er rettferdig.»
Hun stirret på ham og prøvde å forstå hva som skjedde. Han hadde planlagt hele denne overdådige kvelden. Han hadde valgt denne dyre restauranten. Han hadde insistert på å velge dyre viner.
Det var han som stadig gjentok: «I kveld blir det noe spesielt.»
