Jeg burde ha skreket. Jeg burde ha kastet ham ut. I stedet tok noe kaldere og skarpere over. Fordi Ethan hadde gjort én fatal feil: han trodde han var den eneste som kom med en overraskelse.
Jeg kikket på klokken. 8:07.
Akkurat i tide ringte det på døren.
Ethan rynket pannen. «Venter du noen?»