Så kom det en e-post fra rådgiveren på skolen til Tommy som gjorde meg kvalm. Hun hadde sjekket journalene hans et år tilbake i tid og funnet tydelige endringer fra seks måneder siden, akkurat da Lauren flyttet inn. Karakterene hans falt fra topp til topp, og han hadde gått fra å aldri være borte fra skolen til å ha vært borte i 12 timer. Læreren hans hadde lagt merke til at han hadde blitt tilbaketrukket og sluttet å delta i timene.
En annen lærer skrev at han hadde begynt å sovne ved pulten. Rådgiveren hadde til og med ringt Conrad om det, men han hadde sagt at Tommy bare var i ferd med å tilpasse seg å ha en ny stemor. Alle disse varseltegnene hadde blitt dokumentert og ignorert mens det monsteret skadet ham. Casey sendte meg en annen utvikling da etterforskeren ringte henne om å ha funnet et talememo på Laurens telefon.
Det var visstnok jeg som truet med å ødelegge livet hennes hvis hun giftet seg med Conrad. Detektiven sendte den over til analyse, men advarte om at den hørtes ganske overbevisende ut. Casey krevde umiddelbart originalfilen, ikke bare en kopi, slik at Cory kunne undersøke den ordentlig. Cory begynte å jobbe med lydfilen så snart den ankom Caseys kontor.
Han hentet frem metadataene først og fant ut at filen hadde blitt opprettet bare to dager før bryllupet. Bølgemønstrene viste merkelige inkonsekvenser der bakgrunnsstøy plutselig endret seg. Han isolerte forskjellige lag av lyden og fant bevis på stemmedeling der ord hadde blitt kuttet fra forskjellige kilder og limt sammen.
Modulasjonsmønstrene samsvarte ikke med naturlig tale, og det var digitale artefakter som viste markører for AI-stemmegenerering. Cory sa at han kunne bevise i retten at denne lyden var fullstendig fabrikkert ved hjelp av minst tre forskjellige kildeopptak og et AI-stemmeverktøy. Casey sendte umiddelbart bevisene inn til retten og startet prosessen med å steve Laurens telefonoperatøropplysninger.
Hun forklarte at det ville ta minst tre uker å få tak i selve samtaleloggene og metadataene. Hver eneste dag føltes som en måned mens vi ventet. Jeg fikk ikke sove ordentlig, vel vitende om at Lauren fortsatt var der ute og spredte løgner om meg. Casey minnet meg stadig på at det tar tid å bygge opp en solid sak, men jeg holdt på å bli gal av å se livet mitt falle fra hverandre.
To dager senere sendte Casey meg en e-post merket som konfidensiell fra Laurens far. Han innrømmet at Lauren hadde hatt en hendelse med et nabobarn for fem år siden. Familien hadde flyttet stat etterpå, og han ønsket immunitet før han ga oss flere detaljer. Casey sa at vi trengte aktors godkjenning for enhver immunitetsavtale, noe som kunne ta flere uker.
Høringen om besøksforbud kom først, og jeg trodde vi endelig ville få litt beskyttelse. Casey argumenterte for at jeg aldri hadde truet Lauren og bare forsvarte sønnen min mot overgrep. Dommeren så knapt på bevisene våre før han utstedte gjensidig kontaktforbud. Han sa: «Gitt de alvorlige anklagene fra begge sider, var han forsiktig.»
Jeg ville skrike at det å være forsiktig betydde å beskytte barn, ikke overgriperen.» I mellomtiden hadde Tommy sin medisinske undersøkelse på barnesykehuset. Legen fant bevis som stemte overens med overgrep, men brukte så forsiktig medisinsk språk at det gjorde meg kvalm. Uttrykk som å finne tegn som tydet på traumer og skader som stemte overens med den rapporterte mekanismen i stedet for bare å si det vi alle visste.
Rapporten ville hjelpe saken vår, men det føltes som om ingen ville si de faktiske ordene. Så fikk Casey en telefon fra en politibetjent som hadde gjennomgått kroppskameraopptak fra bryllupet. Han hadde funnet lydopptak av Lauren som snakket med moren sin etter at sønnen min slo henne. I opptaket kunne man høre Lauren si: «De bildene burde ikke ha noe å si.» før moren hennes tysset på henne.
Casey ba umiddelbart om en kopi og sendte den inn som bevis i begge sakene. Hun forklarte at strategien hennes var å forsvare meg mot de falske anklagene, samtidig som hun holdt sønnens overfallssak helt adskilt. To forskjellige juridiske spor betydde dobbelt arbeid og dobbelt kostnad. Hun advarte meg om at dette ville bli dyrt og utmattende, men vi hadde ikke noe valg.
